Nyrestein Utbedring

Jeg kom kjørende nedover motorveien. Alle jeg kjente smertene i lysken min var uutholdelig. Som kjørte, holdt jeg ser på skiltene gitt til meg. Den lille bit av papiret var min siste bit av håp.

Stedet hvor jeg var, hadde ingen lege. Den nærmeste lege var en ti timers kjøretur unna. Sittende bak rattet og kjører den korte avstanden var for smertefullt for meg. Jeg visste at jeg kjørte, men hvor og hvordan alle var et mysterium.

Til slutt nådde jeg den lille grusveien der jeg måtte ta en avveksling og gå av motorveien. Jeg ble ledet til en dame i huset som var en lokal lege. Hun hadde ikke studert medisin i en medisinsk høyskole, men mente at hun kunne kvitte meg i smerte.

Da jeg kjørte ned den lille veien, det eneste jeg håpet på med hele livet var, at hun skulle kunne helbrede meg. Veien førte til en rygg sump land. Der, midt i mellom alle skitt og søle, stod et lite hus. Det at så en lotus vokser i en skitten dam.

Der stod hun, den vakreste kvinner, jeg hadde sett. Det var ikke ansiktet eller kroppen som tiltrakk meg, det var hennes indre skjønnhet. De åtti år gamle kvinner var vakkert langt grått hår. Det så ut som hun hadde fine sølvtråder som strømmer ned fra hodebunnen hennes. Smilet og sjarmen til ansiktet bare gjort meg til å løpe til henne. Hun har nettopp gjort meg sitte ned og begynte å snakke til meg.

Stemmen var søt, og hun holdt snakket i over en time. Jeg satt der og bare fortsatte å lytte. Hvert ord hun sa hørtes ut som lyden av musikk. Jeg ble så bergtatt av hennes indre skjønnhet som liksom Jeg kan ikke huske et eneste ord hun snakket til meg.

Hvert ord at hun snakket syntes å være som om det var sant. Alt det hun sa var alle veldig viktig for meg og min verden. Hun var noen jeg hadde sett for første gang, men jeg følte at hun var kjent for meg. Jeg aldri en gang følte at dette var en absolutt fremmed snakket til meg i en sørlig aksent.

Endelig, etter en time hun var blitt sliten. Hun må ha følt at jeg var en absolutt zombie. Hun spurte meg for en penn og papir. Jeg tok den ut og ga den til henne. Damen satte seg ned og skrev en liste med instruksjoner for meg. Jeg tvilende tok papiret fra henne, og da var helt zapped.

Hun fortalte meg at instruksjonene på papiret ville bli kvitt meg nyrestein, og at det ville helbrede meg om problemet helt. Jeg bare satt der, jeg kunne bare ikke forstå hvordan hun fant ut om mine stein og uutholdelige smerter. Selv om jeg hadde vært der i over en time, hadde jeg ikke sagt et eneste ord, setning eller monosyllable. Hvordan fikk hun vite om min situasjon?

Den gamle skjønnheten smilte til meg. Da hun smilte jeg så den aura at hun hadde rundt seg. Hun bare tok meg i hånden og viste meg veien ut.